Den
Norske Frimurerorden 250 år
Den
Norske Frimurerordens markering av Frimureriet i Norge 250 år er
landsomfattende. Hovedmarkeringen skjedde i Oslo i helgen 3.-5.
september. I tillegg blir det mange arrangementer i landets loger.
Følgende arrangementer og tiltak er iverksatt
eller planlagt:
JUBILEUMSMEDALJE for brødre som er opptatt i Ordenen i 1999 eller
tidligere.
JUBILEUMSBOKEN - "En lysets orden", kan bestilles
nå, men utkommer først primo september 1999.
JUBILEUMSKONVOLUTT med spesialstempel 24. juni 1749-1999. En filatelistisk
godbit - utgis også signert av Ordenens Stormester.
FRIMURERBLADETS JUBILEUMSNUMMER utkommer i september.
FESTMØTE I OSLO RÅDHUS 3. september kl. 18.00-19.00.
JUBILEUMSFESTMIDDAG i Stamhuset i Oslo, 3. september kl. 20.00.
JUBILEUMSLOGER i Stamhuset 4. september kl. 12.00.
JUBILEUMSUTSTILLING i nyåpnede Ordenens museum.
JUBILUMSUTSTILLING PÅ INTERNETT
GUDSTJENESTE i Oslo Domkirke 5. september kl.
11.00. Påmelding til arrangementer skjer gjennom den enkelte loge.
Oppdatering
av sider
Møteplaner for
år 2000 er nå lagt inn på Internett. Basis for
den informasjon som legges inn på nettet er siste korrektur
avmatrikkelen. Dette betyr at eventuelle feil i matrikkelen også
vil være feil på Internett. Vi oppfordrer alle loger
til å undersøke sin sider og melde fra hvis det foretas
endringer i løpet av logeåret.
Da vi etablerte internettsider for Den Norske Frimurerorden la vi
inn logeskjold på sidene. Etter dette er det kommet til nye loger
og mange av disse har ikke egne skjold på sine sider. Internettredaksjonen
tar gjerne imot bilder eller ferdig scannede skjold.
Sikkerhet
på Internett
Av Christian Bugge Hjorth, redaktør for Den Norske
Frimurerordens Internettsider og medlem av Informasjonsdirektoriet
Min venn som er dataekspert forteller meg at han
som administrator av et datasystem fikk inn en feiladressert melding
som lød: "Endelig, elskede, har vi funnet en trygg måte å kommunisere
på!" Dette forteller litt, men ikke alt, om sikkerheten på og omkring
Internett.
Spørsmålet er hvordan vi skal forholde oss til
kommunikasjon via Internett. Hva er trygt og hva skal man passe seg
for. Er det for eksempel trygt å sende en elektronisk melding?
En rekke knutepunkter
Som i eksemplet over er det ikke sikkert at den
meldingen du sender fra deg mottas av den den er beregnet for. Skriver
du feil postadresse kan posten godt ende ende opp hos en annen person,
og selv om e-posten kommer frem skal den innom mange steder på veien.
Enhver e-post vil passere en rekke knutepunkter fra avsender til mottaker
- i Norge og i andre land, selv om både avsenderen og mottakeren er
fra Norge. Dette åpner for at mange vil kunne lese hva du skriver
til venner eller forbindelser, og det gjelder ikke bare de som administrerer
knutepunktene. Derfor er den en god regel nærmest å betrakte en elektronisk
melding som et vanlig brev: Langt fra sikkert, men svært anvendelig,
og en naturlig del av hverdagen.
Men det finnes måter å sikre seg på. Vi har i dag et system som kalles
PGP. Dette står for Pretty Good Privacy, og er en måte å kryptere
meldingene på. Sikkerheten ved dette systemet er meget høy, det er
så å si umulig å knekke koden. Å bruke dette betinger at du har et
program, en såkalt "plug-in", som du knytter til din e-post-leser.
Denne "plug-in" kan lastes ned fra Internett.
Nye
venner på nettet
Mange skaffer seg venner og kontakter på
Internett. I ulike fora kan folk møtes, bli kjent med hverandre
og prate om løst og fast. Det finnes fora for så å
si alle interesser. En måte å knytte seg til slike fora
er gjennom irc - internet relay chat. Du kobler deg opp til et "praterom"og
skriver inn meldinger som kan leses av de andre som er på
besøk. Du kan også sende "personlige" meldinger
til den enkelte. Blir man bitt av denne basillen kan man oppnå
fortrolighet og skaffe seg nye venner rundt omkring i verden. Men
man skal alltid være klar over at den som sitter i den andre
enden ikke nødvendigvis er den han utgir seg for.
Hva
med vanlig "surfing"
Vi kan altså konstatere at man både
bør være kritisk til hva man "sier" på
nettet og til hva man skriver i e-postmeldinger som ikke er kryptert.
Men hva med vanlig "surfing" - er dette risikabelt? I
utgangspunktet ikke, men ettersom det er en teoretisk mulighet for
at noen der ute kan gå inn og lese den informasjonen du har
på din datamaskin bør du nok sikre eller flytte spesielt
sensitive data. Det interessante i den forbindelse er den fokus
man har på "hackeren", mens man nærmest glemmer
de andre som har tilgang til maskin og filer, det være seg
den systemansvarlige ved bedriften eller ens egen datainteresserte
pode.
En annen ting mange ikke er klar over er at når
man "surfer" på Internett, etterlater man seg en
del spor både i sin egen datamaskin og ute i verden. Det er
f. eks. ikke vanskelig for sønnen å finne ut hvilke
sider far har besøkt og vise-versa. For ikke lenge siden
kunne vi lese at en relativt stor andel av de ansatte i et norsk
konsern benyttet Internett på en måte som ikke var i
bedriftens interesse. Ikke alle er klar over at bedriften kan registrere
medarbeidernes Internett-vaner.
Ingen fysisk tilknytning
Enkelte lurer på om det medfører
risiko at Den Norske Frimurerorden er "på nett".
Svaret er nei. Ingen vil kunne "hacke" seg inn til Ordenens
administrative systemer via Internett, rett og slett fordi det ikke
finnes noen fysisk tilknytning mellom Internettsidene og våre
øvrige datasystemer. Internettsidene er plassert på
en egen datamaskin hos Telenor Nextel.
Når det gjelder Ordenens tilstedeværelse på Internett
er den motivert ut fra det faktum at Internett er en stadig viktigere
informasjonskilde for journalister, forfattere og publikum. Det
er et anerkjent prinsipp innen informasjonsfaget som sier at når
man unnlater å gi informasjon, oppstår et informasjonshull
som fylles med spekulasjoner.
Gjennom vår tilstedeværelse reduserer
vi risikoen for spekulasjoner.
Tilbake
til hovedsiden
|
