|
Nettutstillingen |
|
|
Våpenskjold
for Den Norske Store Landsloge. Sansynligvis fra 1891.
|
|
| Holy
Royal Arch kapitlet Dovre i Christiania 1784 - 1803. Kapitlet ble
stiftet av verkseier Conrad Clausen, verkseier Haagen Nilson og rittmester
Peter Vogt Nilson med patent fra Storlogen for "The Ancient's"
i London datert 21. august 1784 og logen ble innviet 6. desember samme
år. Kapitlet hadde 24 medlemmer, bl.a. Bernt Anker (som var utnevnt til Superintendant for Holy Royal Arch in Denmark and Norway), Peder Anker, Peter Collett, John Collett og Enevold Falsen. Det utstilte skjødeskinn skal ha tilhørt Bernt Anker. |
|
| Fane
for Den Norske Frimurerorden. Ved nærmere granskning kan sees hull efter tidligere brodert tekst: X FRIM. PROVINS. Dette betyr at fanen er eldre enn 1937, da man gikk bort fra provins-betegnelsen. Sansynligvis er fanen anskaffet til opprettelsen av X Frimurer Provins i 1891. |
|
| To bokkassetter med påskrift som viser at de er til bruk i St. Johs.logen St. Olaus t.d.h. Leopard. Det er grunn til å anta at det var i disse de nye ritualer kom til Norge da man gikk over til det svenske system. |
|
| Den eldste
bevarte norskbrukte logehammer - sansynligvis fra 1816, da arbeidet
i St. Olaus til den hvide Leopard ble tatt opp igjen. Hammeren sees bl.a. på portrettet av br Treschow i Leopard-salen (Stamhuset i Oslo), som ble malt omkring midten av 1820-årene. |
|
| Våpenskjold
for St. Johanneslogen St. Olaus til den hvide Leopard. Det er noe usikkert når skjoldet ble fremstilt, men det synes å være det samme som sees på portretter av Ordførende Mestre malt i 1820-årene. Devises kan oversettes med: Ved kunstens hjelp har villskapen forlatt den. |
|
| Ordenens våpenskold, slik det ble fastsatt i Konstitusjonspatentet for X Frimurerprovins (Den Norske Frimurerorden) gitt av Stormesteren i IX Frimurerprovins (Svenska Frimurare Orden), Kong Oscar II av Sverige og Norge, den 24. juni 1891 |
|
| Tre lysestaker i metallblikk Under fotplaten er klistret en lapp hvor det er skrevet at stakene er 'benyttet paa Alteret i St. Johanneslogen indtil den 19. Desember 1904'. Da ble de byttet ut mot tre staker i sølv, gitt av H.O.Br. Stephan T. Hansen (Leoparden). |
|
En av tre lysestaker i tre - brukt på alteret i St. Johannes-logen i Christiania. Alder på disse staker er ukjent, men sansynligvis er de fra tidlig 1800-tall (muligens samtidige med den gamle logehammeren). |
|
| Våpenskjold for logen
Oscar til den flammende Stjerne. Det er noe usikkert om skjoldet er fremstilt for St. Johanneslogen Oscar t.d.f. Stjerne, som ble stiftet i Drammen i 1826 og overflyttet til Christiania, og opphøyet til St. Andreasloge i 1836. Form og fremstillingsmåte synes å peke i retning av samme tidspunkt som for Leopardens skjold - 1820-årene. |
|
|
Viseste Salomos Vicarius'
(dagens O.S.M.) stol fra 'Den Gamle Logen' (bygningen på Grev
Wedels Plass I Oslo), som ble brukt fra 1839 til 1894. Stolens form
er et forsøk på å gjenskape Salomos tronstol
etter Bibelens beskrivelse. |
|
| En satirisk fremstilling
av hvordan man kan skape en 'square man' - en vinkelrett person (les: frimurer). Platte produsert i U.S.A. |
|
| Embedsinsignium for Ordførende
Mester, brukt i St. Andreaslogen Oscar t.d.f. Stjerne fra 1841 til
1920-årene. Dette embedstegn var blant de prydelser og utstyr som ble utlånt fra Stockholm ved opprettelsen av logen, og som skulle ha vært tilbakesendes når eget var anskaffet. |
|
| Serviettring skåret av br. Trygve på Grini i 1942. |
|
|
Skjødeskinn
for St. Johannes Mester - Master Mason - fra midten av 1700-tallet.
Det eldste norskbrukte skjødeskinn i museets samlinger. |
|
| Frimureruniform
for brødre av VIII-grad - 1797. Uniformen ble innført i den svenske storlogen til bruk i og utenfor logen, men gikk av bruk fra midten av 1800-tallet. Den kan sees på portrettene av de Ordf. Mestre Treschow og Krog i Ordenens Stamhus i Oslo. |
|
